Lars Erik Bjørnsen gjør come-back

Skrevet av geirelgvin

Vi har i dag blitt enige om å signere Lars Erik Bjørnsen i ØIF Arendal-trøya. Han vil vikariere til Sondre Paulsen er pigg igjen.

Bjørnsen har tidligere delt vingplassen med Sondre Paulsen på a-landslaget, og skal nå dele høyrevingen med Sander Simonsen.

Vi tok en prat med Bjørnsen.

– Heftig dette. Jeg har jo aldri vunnet en eneste gullmedalje i Norge. Da Erik Mykland spilte vant han ikke stort utover Ribbecupen. Jeg er likedan. Trofeskapet mitt er fyllt opp med diplomer fra aldersbestemte lag. Er Sondre skikkelig uheldig og blir borte til nyttår, satser jeg alt på cupgull med ØIF Arendal.

Vi liker at du er stor i kjeften. Sondre er ofte flinkere til å trekke frem andre når vi prater med ham.

– Js, sånn er ikke Lars Erik Bjørnsen. Jeg snakker om meg selv i tredjeperson, og normalt så plukker jeg ikke opp telefonen når noen ringer. Men jeg sitter nå i bilen på vei tilbake fra trening med gutta på Lunderød. Kroppen min tok det greit, og jeg er klar til seriestart. Jeg er jo født i nord, og bodde mine første atten år i Bardu, så beklager at kjeften min er litt svær.

Det går helt greit. Vi har hatt et par store munner å lytte på tidligere.

– Haha, ja jeg vet faktisk om et par i klubben selv.

Men du har hatt et sabbatsår med Kragerø?

– Ja, det har vært fint. Jeg la opp i Drammen etter 2013/2014-sesongen.  Men nå skal jeg vinne noe i Norge. Har kun et cupgull i Danmark, og vi har jo ikke akkurat VM-gull med landslaget.

Så herlig. Kjenner du noen andre enn Sondre fra før av?

– Jeg kjenner dem alle, og Sander skal bli min nye bestevenn. Vi skal dra hverandre opp. Den lysluggen der kommer til å bli noe stort, og hele håndball-Norge vet at han er ligaens beste sekstenåring. Han som jeg kjenner best er Medhus i buret. Mange tror han ikke er lett å lure, men han har jeg tullet fælt med i alle år. Vi har delt rom på landslaget. Vi var mye på rommet, og jeg kjenner ham inderlig godt. En kjernekar som jeg gleder meg til å få rushpasninger fra. Jøndal trenger noen å løpe om kapp med, når de andre lagene surrer det til.

Velkommen til oss.

– Tusen takk. Det er jeg som skal takke. Og så får vi håpe Sondre snart er pigg igjen, så jeg kan roe ned livet i Kragerø igjen. Det har vært herlig å ha dialogen med Marinko og Per Carsten. Jeg liker klubben, og jeg liker at jeg endelig er med på et vinnerlag.