For en neglbitende håndballvår vi går imøte!
Nå kommer det som kan bli avgjørende sølvkamper på rekke og rad. Og det starter allerede førstkommende søndag i Sparebanken Sør Amfi. Da kommer Oslo-laget som i skrivende stund holder hardt i de gjeve, blinkende sølvmedaljene, Bækkelaget. Forhåpentligvis vil de møte et like tent og velspillende ØIF Arendal et lag som virkelig ser ut til å ha satt fart etter VM-pausen. Og det er fantastisk. For fra nå teller hvert eneste poeng. Ja, selv målforskjellen og innbyrdes oppgjør kan bli helt avgjørende for om det blir medaljer og av hvilke valør medaljene eventuelt skal være.
Det som for kort tid siden så ut til å bli en mellomsesong her på Sørlandet, er nå i ferd med å ende opp som en neglbitende «rysare» av en håndballvår! Tør vi håpe på både sølvmedaljer og en sluttspillsseier? For skulle våre gutter ende opp øverst på sluttspillpallen, da har ØIF Arendal ikke bare vunnet alt som er å vinne i norsk håndball. Da kan det bli Champions League allerede til høsten…
La oss inntil videre holde begge bena godt plantet på «parketten». Drømmene skal vi selvsagt kose oss med. Det er noe av det som gjør denne herlige sporten så fascinerende. Og små drømmer skaper liten utvikling, store drømmer skaper stor utvikling. Dessuten er store drømmer langt mer inspirerende enn de små. Men frem til både sølvmedaljer og sluttspillseier er det selvsagt langt. Og mange marginer skal falle rett, noen vi til og med ikke rår over. Hindrende er også mange og de heter både Bækkelaget, Kolstad, Bodø, Drammen og Haslum, før «selveste» Elverum også kan dukke opp igjen i et eventuelt sluttspill. Det blir selvsagt kjempe tøft.
Men følelsen av at noe er på gang, den tror jeg vi er mange som deler. Og går vi bak de siste resultatene, da blir det ennå mer spennende. For hjemme mot St. Hallvard vant våre gutter med 3 mål i oktober, 23-20. Borte, etter VM-pausen, ble det 12 mål (33-21). Borte mot FyllingenBergen ble det tap med 4 mål i høst, hjemme vant vi med 7. Og Lillestrøm ble slått med 29-21 i Sparebanken Sør Amfi, også det i høst. I Skedsmohallen i går ble det en overbevisende 16-målsseier. Det har skjedd en «stille» revolusjon. Det som i høst ga 4 poeng og 7 plussmål, har etter VM-pausen gitt 6 poeng og utrolige 35 plussmål. Har vår fantastiske trener og spillerne funnet en «trylleformel»? Vel, i så tilfelle heter den antageligvis noe så kjedelig som, blod, svette og tårer.
Uansett, det som er fantastisk å registrere etter høstens motgang, laget er i fantastisk utvikling! Og dersom ØIF Arendal skal bli bedre i fremtiden enn vi er i nåtid, er at vi hele tiden nødt til å være i utvikling. Både de som spiller ute på banen, de som leder laget fra benken og selvsagt alle oss andre som utgjør hele organisasjon. Være seg vi er ansatte, dugnadsmedarbeidere eller tillitsvalgte. Noen ganger et skritt tilbake, før ny sats og ny utvikling. Men alltid fokusert på målet om å bli bedre. En arbeidsoppgave av gangen… Det vi gjør nå kommer ikke til å være godt nok i fremtiden. Og da er det fantastisk å konstatere at laget er i rivende utvikling. Tenk om det kan holde sesongen ut?
Neste kapittel skrives allerede mot Bækkelaget på søndag. Fortsetter den fantastiske utviklingen da? Eller er det et skritt tilbake før ny utvikling? Det kan du være med å påvirke. Møt opp, la oss fylle Sparebanken Sør Amfi med den fantastiske stemningen vi fikk oppleve sist mot FyllingenBergen. Og kanskje litt utvikling der også? Noen flere og litt mer høylytt! Lagets 8. spiller kan være «tungen på vektskålen» i sesonginnspurten. Da er vi heldig som har Svermen og et fantastisk hjemmepublikum. Trenere og gutta «serverer» håndballhøytider på rekke og rad, vi tør håpe at Sørlandspublikumet fremdeles er sabla «sultne»?
