Trygve «forlenger»: – Jeg trives utrolig godt blant alle sammen!

Klubbens spillerassistent, Trygve Røisland, er blant sine «egne» når han møter på jobb i ØIF Arendal. – Jeg trives utrolig godt blant alle sammen. Med spillerne og alle andre i klubben, skryter han. Vel vitende om at han nettopp har signert ny ettårsavtale med klubben i hans hjerte.

Skrevet av ØIF Arendal

Han har jobbet 7 år i klubben allerede. Sesongen 2017/2018 blir hans åttende og forhåpentligvis ikke hans siste. Men Trygve Røisland binder seg kun ett år av gangen, sånn har det alltid vært.

– Jeg var med Grane-damene i mange sesonger. Fra datteren min var 9 år til hun rundet 21 år, forklarer han når vi lurer på hvor håndballengasjementet kommer fra.

Han kom til ØIF Arendal da Leif Gautestad hadde spurt han både en, to og tre ganger. – Jeg lovet Leif å være med i et halvt år, smiler han med et smil som vinner hele ansiktsuttrykket hans. – Jeg ble jo så glad i både spillerne og Leif, så det viste seg vanskelig å slutte.

Da Gautestad forlot ØIF-skuten hadde Trygve tunge stunder. – Det var virkelig vondt når Leif sluttet. Jeg hadde tenkt å gå selv også. Så tungt var det. Men jeg hadde kontrakt med klubben. Og kontrakter kan man jo ikke bryte. Jeg ville ikke gjøre noe galt. Jeg er jo pappa og må gå foran som et godt eksempel for mine barn. Så jeg ble i jobben. 

Dessuten sjarmerte klubbens nye trener, Marinko Kurtovic, Trygve. – Ja, Marinko var en kjernekar å få inn. Vi har det virkelig godt sammen. Og han er flink til å gi meg ros. Jeg har det nemlig veldig godt når omgivelsene gir tilbakemelding på at alt er greit. Da synes jeg det er gøy også.

Trygve er ingen «vanlig» oppmann eller spillerassistent som er den «moderne» stillingsbeskrivelsen. – Jeg passer så godt på som jeg kan. Min oppgave er å sørge for at gutta har alt av utstyr tilgjengelig og at det er reint, forklarer han. Og det er nok ikke mange husmødre som har vasket flere maskiner enn godeste Trygve.

– Jeg vasker alt treningstøy til alle gutta. Vasker og tørker og gjør klar til neste økt. Ja, nesten alt. Jeg vasker ikke underbukser og sokker, humrer han. Da må «journalisten» påpeke at han har sett noen truser til tørk også. – Ja, jo. Det hender jo at noen av dem lurer dem inn. Noen ganger kaster jeg dem, andre ganger tar jeg de med ned igjen. Det kommer helt an på humøret. Han ler så han har vanskelig med å holde seg.

Vi skrev ovenfor at Trygve ikke er noen «vanlig» oppmann. Og det er han ikke. Først og fremst legger han hele sjelen i sitt arbeid. Og han gjør en strålende jobb. Han er i Sparebanken Sør Amfi både tidlig og sent for å skjemme bort både spillere og trenere. Men når det kommer til reengasjementer. Da «forlanger» han kontraktsforhandlinger akkurat som spillerne. Og han har nok den mest spesielle klausulen som noen håndballaktører har i sin kontrakt.

– Ja, jo. Jeg har kanskje det. Men for meg er barna mine og etterhvert barnebarna det viktigste i livet. Og når jeg bruker så mange timer i hallen som jeg gjør, da må jeg sikre at klubben forstår at familien kommer først, det er Trygves forklaring om klausulen som han har forlangt nedtegnet i selve kontrakten. Klausulen som sier at foran håndballen, kommer barnebarn!

Vi lurer på om han har vurdert egen agent, slik som noen av spillerne? – Nei, det har jeg ikke tenkt på. Det må i tilfelle komme etter at jeg har fylt 70 år, kommer det i en skikkelig latterkule.

– Jeg lurer på å slutte hvert eneste år. Jeg kan jo si det sånn at hun hjemme er med på å motivere meg til å gå videre. Uten hennes tålmodighet kunne jeg ikke holdt på sånn. Han referer selvsagt til sin ektefelle, Marit Røisland.

ØIF Arendal har tøffe målsetninger for fremtiden. Og nå ser det jammen ut som om Trygve også har tenkt å trene seg i toppform. – Ja, jeg trener hardt foran sesongen, ler han. Men det er alvor bak den gode latteren. – For det første må jeg komme ned noen klesstørrelser for å komme inn i utvalget fra klubbens klessponsor Umbro. Også må jeg komme i form. Forklaringen er at Trygve har fått seg egen PT (personlig trener). Elisabeth Haglund følger han opp både tidlig og sent.

– Ja, hun er veldig flink til å følge meg opp, kommer det fra Trygve. Kanskje for flink? Elisabeth var nemlig med på turen til Elverum i forbindelse med siste sluttspillfinale. Og Trygve lurte seg ut på bensinstasjonen for å handle usunne «matvarer». Det gikk ikke bra skal vi tro godeste Trygve.

– Nei, altså. Hun oppdaget meg og kom inn på rommet å hentet ut både boller og potetgull, innrømmelsen kommer ut litt skyldtungt. Men resultatet har vært strålende. – Jeg har ikke rørt slikt siden. Og nå kommer jeg inn i bukser som ikke har passet på en lang stund, det er med stolthet han forteller om forvandlingen.

Trygve er på alle trening og han reiser med laget til alle bortekamper. Når vi ber om fortelle om sitt stolteste øyeblikk i ØIF Arendal, blir han rørt etter å ha tenkt seg om litt. – Altså, det har vært mange fine øyeblikk. Bare gutta har det godt og jeg ser at de er glade for den jobben jeg gjør. Da blir jeg også varm og glad. Men NM-finalen i Oslo Spektrum. Det var helt magisk. 

Han blir litt fuktig i øynene når vi ber han utdype.

– Jeg har sett bilder av meg selv juble ute på banen. Jeg husker ingenting. Det var bare så følelsesfullt. Og med alle de menneskene fra Arendal. Vi gikk i kortesje. Nei, dette var bare så stort. Jeg var så stolt. Det var en ute av seg selv opplevelse jeg gjerne tar igjen.

Når han får litt tid for seg selv og familien, da reiser han til hytta som ligger på Flostad ved Narestø. Der fisker han når han har tid og får anledning til å nyte gode timer med sine nærmeste.

– Håndballen er utrolig morsom og betyr veldig mye for meg. I ØIF Arendal er det et veldig godt miljø og vi har fått en ny giv denne våren. Jeg gleder meg allerede til sesongen som kommer.

Og hele ØIF Arendal-familien gleder seg med vår «bauta» Trygve Røisland. For sammen har vi noe spennende på gang. Og hver gang vi møtes, blir vi litt bedre. Sånt blir det resultater av!

Godt vi har deg på laget, Trygve!