David André Rui klar for ny sesong!

Han er en ekte arendalitt. Han utgjør en solid del av klubbens DNA. I det siste har det vært oppoverbakke. Skader har ødelagt litt av mulighetene. Den siste skadeperioden har han virkelig «brukt» godt. Du kan se på det på han. Han har blitt en «muskelbunt»! Og nå er han klar for en ny sesong i sort og rødt!

Skrevet av ØIF Arendal

Han er født i Arendal. Gikk startet sin fantastiske håndballkarriere i Sørfjell sånn i 9-års alder og frem til han ble 14-15 år. Da meldte han overgang til Øyestad.

– Det var første gangen jeg måtte noen av de spillerne jeg har spilt med hele veien først i Øyestad og siden i ØIF Arendal, forteller David.

Det var Åsmund Vaaje Strat han «støtte» først på. Debuten på «herrelaget» fikk han allerede som 16-åring.  Det ble to kamper. Så drøyde det litt før han under opprykksåret fikk masse spilletid av Leif Gautestad.

– Det å debutere som 16-åring var virkelig stort. Så jeg har ikke vanskelig for å sette meg inn i situasjon til de yngre spillerene som Marinko gir muligheter.

Håndballkarrieren har imidlertid ikke gått rett til himmels sånn med en gang. Noen utfordringer har det vært også for ØIF Arendals store talent.

– Etter opprykksesongen hentet klubben inn spillere som kom foran meg i køen, så jeg debuterte først på vårparten (mars) i Eliteserien.

Det var altså andres skader som åpnet veien til spill i eliteserien. Det gjelder å ta vare på sjansene når de dukker opp. Og det gjorde David André Rui til gangs.

– Ja, det fungerte såpass bra at fra sesongen etterpå var jeg førstevalget, forklarer han.

David har gjort seg bemerket også på utsiden av Arendals kommunegrenser. Såpass godt at selv de yngre landslagstrenerne begynte å legge merke til han.

– Jeg har spilt 12 juniorlandskamper. Alle sammen det siste året som 1990-årgangen var samlet. Etter gode prestasjoner i klubb fikk jeg mulighet på samling og der «bet jeg meg fast».

Han er tydelig på hva som har vært det største høydepunktet i hans karriere, så langt!

– Ingenting kan måle seg opp mot NM-gullet. Det var helt spesielt og skiller seg helt klart ut. Det var noe som skjedde der og da. Seriemesterskapene var også fantastiske, men de bygde seg opp over tid. Og det ble litt annerledes.

Og for alle yngre håndballspillere som tror at man må vinne alt som er av turneringer for å ende opp som en av Norges beste eliteseriespillere, de bør merke seg Davids vei til toppen.

– Jeg har bare vært med på vinne Nidelvcup i yngre alder, så det vil jeg helst ikke at du skriver, sier han med ett brett smil om munnen.

Men vi blir enige om at nettopp det kan være til mange oppvoksende håndballspilleres inspirasjon. Man må ikke være best i alt som 12-,13-, 14-, 15- eller 16-åring. Man kan bli både norgesmester og seriemester på elitenivået allikevel!

David beskriver sier selv at han ikke er særlig høyrøstet. I alle fall ikke om du sammenligner han med Kenny Ekman og noen flere ekstroverte lagkamerater. Men det betyr ikke at han ikke er engasjert.

– Jeg er veldig engasjert når vi spiller kamp. Og jeg kan love at engasjementet er sterkt. Men det er ikke alltid at jeg viser det. Dog kan «eksplodere» når folk ikke er tilstede. Og gutta i håndballgjengen opplever meg nok på en annen måte enn hva publikum får med seg.

– Jeg drømmer om å spille mest mulig og for at laget skal nå sine målsettinger. Jeg har alltid likt å drive med ballspill. Først var det fotball før det ble håndball. Men det var håndballgutta som satset mest. Dessuten var det helt fortreffelig at håndball skjer inne i hall, spesielt utover høsten med dårlig vær, han ler godt av sin egen prioritering.  Så legger han til. – Nivået på de jeg spilte sammen med var høyere på håndballen enn fotballen. Det gjorde valget ganske enkelt.

David har trent veldig godt i sin siste skadeperiode. Man kan rett ut se det på han. Det har skjedd noe med den kroppslige utviklingen denne våren. Og det til tross for at han altså har gått skadet.

– Jeg ønsker å oppnå noe sammen med laget. Og jeg ønsker å være en større bidragsyter til laget enn jeg har vært de siste 3-4 årene. Jeg har blitt eldre og håper å ta nye steg.

Og høyest av alt ville det være å få gruppespillet i Champions League til Arendal.

– Det hadde vært noe helt spesielt om vi klarte å dra det sirkuset innenfor byportene.

Som han selv beskrev ovenfor er det ikke tvil om at han har et stort engasjement. Og selv om det ikke er like synlig bestandig, er han tydelig på hvor viktig han synes det er med en stort engasjement. Og ikke minst hvor høyt han setter andres engasjement i og rundt klubben. Som for eksempel det han beskriver som Norges flotteste supporterklubb.

– Svermen er bare helt fantastisk. Vi er en av to klubber i norsk håndball som har reisende supportere.  Det synes jeg er veldig stas. Og jeg er imponert over den innsats og det engasjement som Svermens harde «kjerne» legger med. Det ser ut som om de aldri bli lei og det synes jeg er fantastisk bra.

Hva passer vel bedre enn å avslutte intervjuet med så flott ros av klubbens supportere?