ØIF Arendal «slo tilbake» etter cup-exiten!

Det var en håndballkamp som virkelig «svingte». Og akkurat i det kampen var i ferd med å glippe ut av våre hender, våknet «gutta» og kjempet i land en solid seier mot det laget som kanskje er sesongens positive overraskelse så langt, Halden. 33-29 stod det til slutt.

Skrevet av ØIF Arendal

ØIF Arendal hadde invitert til håndballfest. I det kampen ble satt igang så det ut som om festen var avlyst. Det tok ikke lange tiden før Halden «festet» med ØIF Arendal. 1-5 lyste måltavla og «Ulvene» hadde virkelig fått tak i kampen.

Marinko synes nok var nok og gjorde «krav på» kampens første «timeout». Det fikk fart på hjemmelaget som sakte og sikkert først spiste opp Haldens ledelse og siden kom foran med hele fire mål. Bortelaget scoret ikke en eneste gang mellom 9 og 18 minutter! Men inn mot pause kom en ny svak periode hos hjemmelaget. Noe Halden utnyttet til fulle og tok føringen halvveis på stillingen 16-17.

Så kom andre omgang. Og på samme vis som det hadde gått i bølger i første omgang, kom det også til å gå i bølger i den siste omgangen. Halden foran med fire mål på det mest. Våre karer foran med fire mål når kampen var slutt. Og som alle glade håndballvenner av ØIF Arendal vet, det holder med å lede når kampen er slutt. At ledelsen også var på sitt største i det dommerne blåste av kampen, velger vi å tro er årets «melodi».

Laurits Rannekleiv, si det navnet en gang til, Laurits Rannekleiv. Det er rett og slett wow-faktor over det han gjorde i går. Og jammen tror jeg hele hallen, ja hele Arendal unte den storvokste strekspilleren den opplevelsen. 10-15 kilo letter. Flere treningsøkter enn noen andre. Han startet oppkjøringen 10 dager før resten av laget var i gang. Han har hatt egen personlig trener gjennom hele oppkjøring. Gått på egen diett. Han har visst en helt fantastisk utvikling. Selvsagt vil det gå i bølger. Ingen utvikling slipper unna noen «terskler» i en utviklingskurve. Men, Laurits Rannekleiv, har visst sin klasse. Fortsetter han den utviklingen, er det ikke godt å si hvor det stopper.

Laurits er ikke den eneste ØIF Arendal-spilleren som skal ha ros. Langt i fra. Sondre Paulsen spiller både kant og bakspiller i høy klasse. Og da ØIF Arendal virkelig satt inn støtet i siste omgang, var Sondre «outstanding». Sammen med Josip Vidovic «herjet» de med etterhvert svært så frustrerte haldensere.

En av de lokale gutta som ikke fikk det like godt til i avslutninger er Eirik Heia Pedersen. I perioder stemmer det ikke helt. Men formen er helt sikkert i anmarsj hos den lojale kraftspilleren. Det man imidlertid ikke skal glemme, er Eirik fantastiske samarbeid med Laurits på linja. I den perioden hvor Laurits egenhendig holder ØIF Arendal «inne» i kampen, skjer det som følge av fantastiske bearbeidelser og innspill fra nettopp Eirik Heia Pedersen. Uten Eiriks prestasjoner i denne perioden, er det lov å tro at Halden kunne fått en avstand, det ville være umulig å ta igjen. Det gjorde de ikke som følge av Heia Pedersens forspill til kampens store spiller, Laurits Rannekleiv.

At en annen av de lokale guttene skulle komme inn å stenge mål helt siste 5 minutter var bare akkurat passe avslutning på denne begivenhetsrike håndballkampen. Og hvor fantastisk det var å se Åsmund Vaaje Strat lykkes. Etter NM-kampen sist uke har han «hengt litt» med hodet. Vært litt «molefonken» og selvkritisk. Sett litt i «bakken» på de første treningene. Du verden hvor vi unner å se at det bare var en enkeltstående kort bølgedal. Hvor fantastisk det er å se at han fortsetter den utvikling han har hatt siden i sommer.

Og du verden for en håndballtrener, som «tør» å gi sine gutter slike sjanser. Som, forrige NM-kamp til tross, viser at han har tro på den lokale målvakten. Og det i den fasen av kampen hvor alt skal avgjøres. Hvor du ikke har tid til å rette opp feilene igjen. Akkurat da gir Marinko Kurtovic, Åsmund den tillit som både må varme spilleren selv og hele hjemmepublikummet. Å se Åsmund gjøre følelsesmessige «utblåsninger» på banen skjer ikke ofte. I går påkalte han noen fuktige øyne når han «flashet» muskler mot en annen fantastisk aktør i gårsdagens kamp, den fantastiske supporterklubben Svermen.

Glemt skal heller ikke Kristoffer Pedersens straffeprestasjon være. 4 strake mål. Og de som husker første kampen i årets sesong, husker en som med samme tillit brant flere forsøk i Sør Amfi. Men nok engang viser lagets hovedtrener, Marinko Kurtovic, en av «sine» en uforbeholden tillit. Kristoffer ser ut til å bli klubbens førstevalg fra 7-meters merke. Det til tross for at en annen fantastisk straffe eskutør, Sondre Paulsen, lurer i kulissene.

Så ble det altså håndballfest til slutt. Håndballfest med hjemmelaget foran når kampen var slutt.