Lyst til å bli god, skikkelig god?

Og best av alt, ikke engang laget du spiller på behøver å vinne en eneste turnering for at nettopp du skal kunne bli skikkelig god.

Det viktigste av alt er at du liker idretten din. At du har det gøy. Og at både du og dine lagvenner liker å treffe hverandre på og utenfor banen. Innenfor og utenfor de rammene som håndballen byr på. Det viktigste er at dere innenfor håndball-laget bygger livslange sosiale nettverk. At dere lager deres egne uskrevne regler for samhandling, for hvordan dere heier på hverandre. Støtter hverandre og er der for hverandre. At alle i laget får kjenne på mestringsfølelser fra tid til annen. Både på og utenfor banen. Som håndballspiller og som venn. At du og alle dine får skikkelig rotfeste i en vennegjeng som er og blir din «stamme». Venner som stiller opp for deg på godt og vondt.

Noen har kanskje allerede vært i din konfirmasjon, senere kommer noen av de samme til å være i ditt bryllup, kanskje en av dem er din fremtidige forlover? Noen kan det hende er din største trøst i en skilsmisse… eller «bare» en krise. Det er de samme som du kanskje gleder deg til å invitere i tenårings bursdager, 20-årslag, 30-års lag, 40- årslag og ikke minst de som fremdeles er der når du skal invitere til 50-års lag.

Håndballvennene som du inviterer på hyttetur. Tar med deg på ferier. Begynner å spille golf sammen med. «Gamer» med!

Og selvsagt, skal du bli virkelig god er det godt om du kjenner på litt motgang på din vei. Og kjenner hvordan vennene stiller opp når denne motgangen melder seg. Hvilke roller de tar.  Hvilken rolle du tar for dine venner.

Det er bare godt å lære tidlig hvordan du skal mestre både frustrasjon og urettferdighet. For den kommer på håndballbanen som ellers i livet. Og det beste er at du får kjenne på den, streve med den og løse den. Vokse med utfordringene du blir stilt ovenfor i trygge rammer.

Du trenger noen skikkelig gode foresatte også. Om du skal bli god. Noen som vet å «spille» trenerne og alle lagkameratene dine gode . De som alltid, uansett situasjon, fremsnakker både barn og voksne i din nærhet. De som vet at det ikke haster. Og som gir deg oppmuntring i form av heiarop. Og nesten bare det. Selv om de vet å sette grenser når det er nødvendig. De foresatte som vet at din neste utvikling kommer av egen innsats, interesse og motivasjon. Og som måler din utvikling mot deg selv og bare det.  Sånne foreldre som vet at motivasjon ikke kan bestilles, men må komme innenfra gjennom gode opplevelser.

Så trenger du selvsagt en god trener. De som ser alle. Gir rom og plass til alle, uansett prestasjonsnivå. Ser og sørger for at du blir sett. De som måler barna, ungdommene på menneskeverd og ikke håndballmessig prestasjoner. De som heier like mye på lagets «klovn» som på lagets toppscorer. De trenerne som vet på denne måten å sette laget foran enkeltspillere. De trenerne som står i mot foreldrepress og alle «påvirkere» som har andre ambisjoner for aktørene enn det som virkelig teller. Trenere som vet å «selge deg en drøm», en sånn drøm som gir krefter og motivasjon. Sånne som inspirerer deg til å bryte egne barrierer. Uansett prestasjonsnivå. Som tar deg ut av komfortsonen, for så å oppdage at det ikke var så farlig. Og de trenerne som holder deg på bakken, når det kan «ta av».

Sånne trenere som bryr seg om deg når du ikke er på trening, ikke fordi du går glipp av en utviklingsøkt. Men de trenerene som bruker en slik anledning til å lure på om alt er bra med deg. Trenere som bryr seg om alle!

Trenere som ikke deler i et første og andre lag. Men som deler laget i utviklingsgrupper. Trenere som synes det er like viktig med utviklingen til den som spiller minst, som den som spiller mest. Og trenere som viser dette med oppriktig tilstedeværelse.

Og en ting er helt sikkert. Har du brukt håndballen så godt at du feirer pensjonisttilværelsen sammen med tidligere håndballspillere. Da har du vært god, skikkelig god!

Da har du vært en fantastisk god lagsspiller – minst så god som noen eliteseriespiller.

Og tatt i betraktning at vi er 127 000 håndballspillere og kun 432 av dem spiller i eliteserien – er det jo dette håndball dreier seg om.

Varige livslange relasjoner mellom mennesker som trives sammen. Sånne som støtter hverandre, heier på hverandre og som vil hverandre det beste. Sånne som lager vinnerkulturer uten engang å vinne en eneste pokal!

For sånne håndballmiljøer som skaper historier sammen, opplevelser og samhold sammen. Som forteller fortellinger som blir gjenfortalt hver gang man møtes i voksen alder. Og hvor historiene stadig blir bedre – de samme historiene! Det er sånne håndballmiljøer vi heier frem.

Er du endel av ett sånt lag – da kommer du til å bli  god! Sikkelig god!

Kanskje ikke eliteseriespiller, men det er det jo tross alt bare 0,34 % av alle håndballspillere som er! Disse eliteseriespillerne vi ser opp til og som er med på å skape drømmer for vår utvikling mens vi er i nettopp det – utvikling. I utvikling som håndballspiller, definitiv! Men først og fremst i utvikling som menneske, lagspiller og person!

Håndball er en fantastisk idrett! Det viktigste er å være en fantstisk god lagspiller!

Er DU det? Da heier vi på deg, uansett hvor få eller mange mål du måtte score!