Nedtur i den tredje finalen – kjempet hardt, men tapte

Det endte med 28-31-tap i den tredje finalen. Dermed er det over for ØIF for nå. ØIF tapte 0-3 i kamper for Elverum i sluttspillfinalen.

Triste spillere forlot hallen etter kampen. Det er tredje sesongen på rad det ryker i finalen i sluttspillet for ØIF.

– Veldig tungt. Jeg er mer trist enn forbanna. Det er surt å ryke tre år på rad i finalen, sier den svenske forsvarskjempen Kenny Ekman.

I motsetning til de to foregående finalene, var dette en jevn kamp, der marginene ikke var med ØIF, verken hos dommere eller hos de røde og svarte målstolpene i Sør Amfi.

– Dette var den eneste kampen i finalen der vi var i nærheten. Men helheten er ikke god nok for oss. Det er bare å gratulere Elverum. De vinner fortjent, sukker Ekman.

 

Marinko Kurtovic trekker også frem marginene.

– Dette er en dag der små marginer er mot oss. Samtidig spiller de uten press. De har en kamp til de kan gjøre det på, mens vi har presset. Den tryggheten de har, den kan være direkte avgjørende, forklarer ØIF-treneren.

– Men om vi hadde spilt som i dag i de to foregående kampene, da er det ikke sikkert utfallet hadde blitt slik. Jeg synes vi aldri ga opp, samtidig som dømmingen var merkelig. Men jeg må se kampen igjen for å vurdere mer rundt det. Jeg synes ikke vi fikk 50/50-avgjørelsene med oss i dag heller, sier han.

 

Marinko trekker frem en viktig årsak til at ting er blitt som de er blitt. Den grunnen heter Josip Vidovic.

– Vi har hatt utur, spesielt med skaden på Josip. Vi vet hvor ekkel vi er å spille mot med Josip i 5-1. Den rollen har vi ikke løst. Vi har heller ikke hatt stabil nok flow fremover i den. Med Josip blir det annerledes, fremhever Marinko.

Han synes elevene leverte en sterk tredjekamp.

– Jeg synes de er enormt bra. Vi ga dem kamp. I første omgang kommer vi fem bak. Hadde det ikke vært for de målene, da kunne dette gått vår vei i dag. Men vi har ikke satt nok i finalene, det må vi være ærlige på, sier Marinko.

 

André Bergsholm Kristensen beskriver tapet som surt. Den unge målvakten leverte nok en OK kamp, med to redninger på straffer.

– De straffer oss for de feilene vi gjør. Jeg føler vi er der vi skal i dag, på hugget, men i alle kampene er det de personlige feilene vi får svi for. Det er en liten periode i første omgang vi havner bakpå. Det sliter vi med å hente opp igjen. Jeg føler virkelig vi har hatt stang ut i finalene, sier Bergsholm Kristensen.

 

SLIK VAR KAMPEN:

Josip Vidovic var inne i kamptroppen også denne gangen, og foran finalen var det en lønnlig håp om at den viktige midtbacken kanskje kunne bidra i løpet av finalen.

Før kampen var det kun en eneste ting som gjaldt for ØIF Arendal for å kunne forlenge sesongen, nemlig seier.

Starten var identisk med det vi så i de to første finalene. Lagene fulgte hverandre og det var få scoringer. Etter fem minutter sto det 1-1. Da hadde Bergsholm Kristensen reddet et straffekast fra Elverum.

En absurd situasjon oppsto i starten og ga Jesper Munk en omdiskutert tominutters utvisning. Jesper hadde akkurat satt inn en scoring. På vei tilbake i forsvar løp en Elverum-spiller inn i ØIFs strekspiller og gikk i bakken. Dommeren mente det var med vilje at Jesper stoppet ham. Han bestemte at det var en tominutter.

Etter ti minutter hadde ØIF fått et to måls forsprang og ledet 4-2. Senere ble det også 6-4.

 

Men likheten med de to foregående finalene var slående. Plutselig sto det 6-6, en feil fra ØIF fulgte og det ble 6-7 … Da var også ØIF i undertall.

17.30 var spilt og da lå ØIF under 7-8 og var i nytt undertall.

Og da startet også missene i angrep, akkurat som vi så i de to foregående finalene. Etter 20 minutter var det 7-9. 21.30 og det sto 7-10 etter to hundreprosentmiss av ØIF.

Og da også straffekastene ble spolert, da var det mange som fikk assosiasjoner til de to foregående finalene. På åtte minutter var det kun en scoring for hjemmelaget.

 

Jesper Munk satte inn 8-11 etter 24 minutters spill. Resultatet sto seg også da klokka i Sør Amfi passerte 25 minutter. Elverum fikk spille lange angrep, som i de første kampene og utnyttet det til fulle. Ledelsen til Elverum vekslet mellom tre og fire mål. Og det ble ikke bedre for ØIF da Kenny Ekman fikk en lite fortjent tominutter etter 26 minutter.

To minutter før slutt kom en ny scoring til gjestene etter en miss fra ØIF og plutselig var det fem mål opp.

Elverum fikk en ny scoring helt i sluttsekundene – ØIF lå dermed under skumle 10-15 ved pause.

 

Samtidig sitter en før pause med en del spørsmål rundt dommernes vurderinger. Flere situasjon der det dekkes i feltet av Elverum blir det blåst frikast til ØIF, men når det skjer på motsatt side, da er det sjumeter. Forstå det den som kan …

 

I pausen ble også Mario Matic, ØIFs nye signering fra Fyllingen, presentert for publikum. I tillegg ble hele G16-laget til Hisøy tatt frem og det ble skrevet under avtale med samtlige i forbindelse med overgangen til ØIF. I tillegg ble en spiller fra Grane signert og en fra Larvik Turn.

Fruene til tre av de mest sentrale spillerne fikk også en påskjønnelse. De fikk gavekort på Kragerø Resort for et opphold der, uten håndballmann og barn.

 

Tre redninger i starten av andre omgang fra Bergsholm Kristensen sørget for av det sto 12-15 etter 33 minutter. Håpet var tent.

Etter 35 minutter sto det 14-16, men så kom to miss i angrep. Selvsagt straffet Elverum også de missene, som de har gjort i de andre finalene. Men innledningen hadde i alle fall vist at det var mye vilje i ØIF-laget etter pause.

Men etter 37.30 var ØIF nede på to mål igjen. Og en ny redning fra Bergsholm Kristensen, og Sondre Paulsen kontret inn 17-18.

 

ØIF hadde sjansene til å utligne, men i stedet – på et nytt straffekast (helt greit denne gangen) så økte Elverum i stedet. I neste angrep kom også 18-21. Da tok Marinko Kurtovic time out.

Med kvarter igjen var det fortsatt tre mål opp for ØIF, men i stedet for å kjempe fem og seks mål bak, så viste de nå at de kunne spise kirsebær med Elverum og var helt i ryggen på gjestene, truet dem i hver eneste duell.

Sondre Paulsen sørget for 21-22 på sjumeter med 14 minutter igjen. Da begynte det å tenne til blant de 1.652 tilskuerne i Sør Amfi.

 

Men det var ikke helt dagen da dommerne var på hjemmelagets side. Sondre Paulsen ble stoppet på vei gjennom, men fikk i stedet angrepsfeil. Kontringen fikset Elverum og hadde plutselig tre måls ledelse igjen.

Men to kontringer – plutselig bare et bak igjen for ØIF. Det glødet i Sør Amfi.

 

50 minutter ble passert. Da sto det 23-25. De neste angrepene endte i stolpen og tverrliggeren for ØIF. Marginene var ikke akkurat med på ØIFs side. Elverum utnyttet selvsagt begge anledningene og var fire mål foran igjen. 53.30 var spilt og tavla viste 23-27.

Med fem minutter igjen var det tre mål å hente inn for ØIF. 25-28 viste tavla. Det var fortsatt håp.

Men da neste avslutning ble misset, sank håpet en god del. Tre mål, Elverum i angrep og fire minutter igjen. Den oppgaven kunne synes for tøff. Tre ble til fire, som igjen ble til tre ved Martin Lindell.

Elverum spilte klokt i angrep, fikk lov å bruke tid. Men også de gjorde feil Sander Simonsen utnyttet en kontring og det sto 27-29 med 2.30 minutter igjen.

 

Med halvannet minutt igjen signaliserte delegatene et feil bytte på Elverum. Merkelig nok trakk de det tilbake. Et tegn på at flere marginer gikk mot ØIF, som i de to foregående finalene.

Det var spennende i avslutningen. Men det endte 28-31. Med scoring til Elverum i siste sekund.

 

KAMPFAKTA:

ØIF Arendal – Elverum 28-31 (10-15)

Sparebanken Sør Amfi. 3.finale sluttspillet eliteserien. 1.652 tilskuere.

Dommere: Mads Fremstad og Markus Pedersen

Utvisninger: ØIF 3×2 min. Elverum 1×2 min.

Flest mål Elverum: Sigvaldi Gudjonsson 8 mål.

Kristijan Jurisic, André Bergsholm Kristensen – Adrian Evensen, Josip Vidovic, Martin Lindell 7, André Lindboe 1, Sondre Paulsen 6, William Fiala Gjermundnes, Hermann Vildalen, Eirik Heia Pedersen 4, Laurits Mo Rannekleiv 2, Olaf Richter Hoffstad 2, Kjetil Åndal, Jesper Munk 3, Sander Løvlie Simonsen 3, Kenny Ekman.