Håndballprat med Kaare

Vi har tatt en prat med en vinterferierende Kaare Rannekleiv på Hovden i Setesdal om litt av hvert og hvordan han ser på dagens ØIF Arendal. Kaare har vært en av de viktigste spillerne gjennom klubbens historie for å få til den vinnerkulturen som har ført til at vi i dag spiller i Postenligaen.

Kaares årgang, en årgang som deles med Atle Skårdal og Sylvia Bråstad – nemlig 1966, var første kull hvor Øyestad kvalifiserte seg til landsserien for gutter 16. Frank Egeland begynte sin trenergjerning i klubben på tidlig 80-tall, og var veldig viktig for en sterk juniorsatsing og utviklingen av unge spillere. Kaare har hatt en lang håndballkarriere, og har i Norge spilt for ØIF, Urædd og nå i Båsland trim. Som første håndballproff fra Sørlandet, hadde han også vellykkede sesonger i Helados Alacant, hvor han på topp scoret opp mot 200 mål i 1989/90-sesongen, og var på topp blant de mestscorende i den spanske ligaen. I tillegg 65 A-landskamper for Norge.

Kaare, du har vært med på mye i håndballen, men hva er ditt høydepunkt i karrieren? Vant du noen gang julecupen?

Julecupen har jeg mange gode minner fra, men det må vel være da jeg debuterte på A-landslaget på hjemmebane og ble toppscorer mot Østerrike med 9 mål. En fantastisk opplevelse. I tillegg må jeg si at de første årene vi var på nest øverste nivå med en fantastisk engasjerende Frank Egeland som fikk det ypperste ut av oss urutinerte unggutter også var toppen.

Hvordan bidrar du i dag for klubben i ditt hjerte?

Jeg har ingen sentrale verv i ØIF Arendal, men jeg er medlem av klubbens valgkomite, og har god kontakt med de som bidrar for klubben, og som har bidratt i Nedeneshallen. Jeg er dessuten stolt spiller på Baasland Trim som snart har rykket opp til 3. divisjon.

Hva driver du med til daglig?

I dag er jeg daglig leder ved Nidelv Båtbyggeri på Asdal.

Er der noen markante forskjeller mellom toppsatsingen da du spilte aktivt i den rød-sorte trøya og dagens elitesatsing?

Da jeg var i ØIF var den drevet som stort sett alle andre små og mellomstore klubber basert på ad hoc-jobbing. Vi ble kjennetegnet at vi kun satset sportslig, og at organisasjonsmessige ikke bar preg av å være gjennomført til fingerspissene. En stor forskjell er også at alt vi drem med var frivillig. I dag er det bedre profesjonalisert med flere personer som har jobb i apparatet rundt klubben. En annen forskjell og konkret grunn til at Arendal er og har vært dårlig på toppidrett, er at muligheten etter videregående skole utdanningsmessig har vært begrenset til sykepleierutdanning. Det er lettere for en klubb med høyskolemuligheter og tilby et løp fra junior til håndballpensjonering i slutten av 30-årene. I dag er det ikke blitt så mye bedre utdanningsmuligheter i Arendal, men Kristiansand er kommet nærmere samferdselsmessig, samt at jobbmarkedet i Arendal er vesentlig mer spennende enn for 20 år siden. Dette vil snu seg nå, det ser jeg blant annet på hva spillerne i dagens stall holder på med på dagtid.

Hva synes du om stallen i dag?

Stallen i dag er god, men der er jo forskjell på spillerne. Det skal bli spennende og se hvordan det hele utvikler seg når Preben Vildalen gir seg. Han har jo vært 40 % av laget i år. Ellers så er der masse unge som kommer opp. Spesielt imponert er jeg over Eirik Heia Pedersen, Sondre Paulsen og David Svenningsen som vil være store profiler i Norsk håndball i fremtiden. Det er jeg helt sikker på.

Hvem er vår beste spiller gjennom tidene?

Favorittspiller i ØIF – og da regner jeg ikke dagens. Det er vel to spillere som peker seg ut, begge er strekspillere. Deres innsats var så stor at hvis jeg hadde hatt samme innstilling kunne jeg blitt virkelig god – jeg snakker selvfølgelig om Øyestadstorhetene Håkon Grude og Steinar Nilsen.

Du har jo sett klubben utvikle seg fra en liten håndballklubb med bra junioravdeling til dagens klubb med bredde og toppidrett. Hvordan er apparatet inn mot dagens ØIF Arendal?

Når det gjelder næringslivet, så har de vært fantastiske, og de har fått mye igjen. Jeg synes hele apparatet rundt klubben er enormt bra, selv om der er forbedringspotensiale. Etter nedtur på nedtur har lokalt næringsliv støttet opp om håndball og fotball. Endelig er de med på en opptur som jeg bare tror vil fortsette. Spillerne må levere hver gang og gå foran som forbilder og da får og føler de som bidrar økonomisk, at de virkelig mottar noe tilbake. De sponsorene som er med på satsingen nå får mye profilering for pengene, og publikum gir dem fortjent oppmerksomhet og lojalitet tilbake.

Tusen takk til Kaare for en hyggelig prat.