HVA GJØR DU NÅ: Fra mini-håndball til eliteserien – og videre til golfbanen

Noen håndballkarrierer starter med store ambisjoner og lange planer. Denne startet – helt klassisk – fordi storebror spilte håndball. Allerede som seksåring var ballen i hånda i IK VÅG, og resten kan vi vel trygt si ble en ganske solid håndballreise.

Berit, Øyestad – og litt håndballmagi

Veien videre førte etter hvert til ØIF Arendal, og årsaken er klinkende klar: Berit Vildalen. Noen mennesker har rett og slett den effekten. Resultatet ble en klubbperiode fylt av minner, latter, svette og ikke minst et helt unikt samhold. Spillere, ledere og frivillige dro lasset sammen – og det med stil. Øyestad-eventyret ble akkurat så stort som det kunne bli.

Kampen man aldri glemmer

Av alle kamper og øyeblikk stikker én seg spesielt ut: opprykks kampen i Moss. Den dagen ØIF Arendal tok steget opp i Eliteserien er brent fast i minnet. Slike øyeblikk er grunnen til at man orker morgen økter, sure tap og ømme kropper.

Et lag – viktigere enn alt

Miljøet i laget den gangen beskrives enkelt og greit som fantastisk. Gode spillere, sterke personligheter og ledere som visste hva de holdt på med. Bent Svele og Gunnar Pettersen trekkes frem som de som hadde størst påvirkning – både på og utenfor banen. Lærdommen fra toppnivået er tydelig: Laget kommer alltid først.

Når håndballskoa legges på hylla

Etter å ha spilt topphåndball siden han var 16, var det ganske naturlig å gi seg som 38-åring. Overgangen til «det vanlige livet» gikk overraskende fint – nye prosjekter ventet raskt i kulissene. Det som savnes mest? Garderoben. Det som savnes minst? Morgenøktene. Ingen overraskelser der.

Kontakten med gamle lagkamerater og klubbfolk er fortsatt god, og ØIF Arendal følges tett – riktignok fra sidelinjen nå.

Nye fairwayer og gamle verdier

I dag går det i jobb, ulike prosjekter – og golf om sommeren. Mye golf. Livet er variert, dagene er forskjellige, og veien dit han er i dag beskrives med ett ord: tilfeldigheter. Men én ting fra håndballen har han tatt med seg videre: aldri gi seg.

Stolthet, råd og gode minner

Håndballen har vært en stor del av livet og har satt sine spor – selv om det er vanskelig å sette helt ord på hvordan. Det han er aller mest stolt av? Opprykket med ØIF Arendal. Og skulle han gitt seg selv ett råd som aktiv spiller, er det både kort og presist:
Ikke klag – og tren.

ØIF Arendal betyr i dag først og fremst én ting:
Gode minner med fantastiske mennesker.

Veien videre?

Jobbe på – og så får vi se hvor vi ender. Akkurat som i håndballen.